Hvilken effekt kan man forvente av vaksinering?

Mange forhold påvirker om innføring av vaksinering fører til en endring av sjukdomsforekomst. Generelt vil forekomsten og konsekvensene av en infeksjonssjukdom avhenge av balansen mellom smittepresset på den ene sida, og dyrenes motstandskraft på den andre. Smittepresset utgjøres av alt fra hvilke smittestoffer som sirkulerer i området, besetningen og bingen til dyretetthet og luftkvalitet. Besetningens motstandskraft bestemmes av den generelle helsetilstanden til dyra, inkludert immunitet. Vaksiner kan bare øke den spesifikke immuniteten mot ett eller flere smittestoff.

«lønner det seg a samtidig gjøre andre tiltak i besetningen for å redusere smittepresset»

Moderat effekt av vaksiner mot luftvegsindeksjon/diaré

Vaksinene mot luftvegslidelse og diaréer har generelt en moderat effekt. Det betyr at de kan forskyve forholdet mellom smittepress og motstandskraft noe, og dermed begrense sjukdom forutsatt at smittepresset ikke er for stort. Om de greier å begrense det nok til at det oppfattes som at vaksinen virker (altså sjukdomsproblemet reduseres), kommer altså an på andre forhold som påvirker smittepresset i besetningen. Det kan være miljøforhold og dyras generelle robusthet. For å få best mulig effekt av vaksinering lønner det seg å samtidig gjøre andre tiltak i besetningen for å redusere smittepresset. Dette fører i neste rekke til at det kan være vanskelig å skille vaksineeffekt fra effekt av endra driftsrutiner. For å komplisere enda mer, så er det vanligvis naturlige svingninger i forekomsten av sjukdommene gjennom året, fra år til år og fra sted til sted. Altså må en være forsiktig med å generalisere ut ifra erfaring om effekt eller manglende effekt i enkeltbesetninger.

Vanskelig å undersøke effekt

De samme forholdene gjør at det er vanskelig å studere effekt av vaksiner. Eksperimentelle forsøk er ikke nødvendigvis overførbare til feltforhold. Feltstudier er, på sin side, vanskelig å designe for å avdekke vaksineeffekt. Siden driftsforhold, smittestoffer og miljøforhold er ulikt, er det også vanskelig å overføre kunnskap mellom områder.

Årsaker til bare moderat effekt

Hvorfor har vaksiner mot luftvegslidelse og diaré bare moderat effekt hos kalv? Hos for eksempel spedgris har vaksinering mot diaré god effekt. Det skyldes at dette ofte skyldes en spesifikk bakterie, som man kan lage vaksine mot med godt resultat. Når sjukdommene er multifaktorielle, er ofte betydningen av det enkelte smittestoffet mindre, og dermed blir det også vanskeligere å utvikle vaksine. Samtidig er det generelt vanskeligere å oppnå immunitet lokalt i slimhinner i luftveger og mage/tarm, noe som trengs for flere av smittestoffene som gir luftvegslidelse og diaré.

Vaksiner mot luftvegslidelse/diaré

Luftvegslidelse er det største helseproblemet hos kalv, fulgt av diaré. Forebygging er viktig, og inkluderer en lang rekke ulike tiltak. De kan være tiltak for å bedre miljøet slik som dyretetthet, aldersspredning i grupper, luftkvalitet, fuktighet, trekk, tørr liggeplass, reint vann, fôrkvalitet og så videre. Ved kjøp og salg av kalv vil tidspunkt og måten transport og flytting skjer på være viktig for å redusere stresset dette vil være for dyret. Innkjøpte dyr bør oppstalles i karantene/mottaksrom.

Det er flere ulike årsaker til diaré hos kalv. Det kan skyldes fôring og/eller infeksjoner, og være alt fra forbigående og milde til dødelige. Hvis det er smittestoffer som er årsaken, kan det kan det skyldes både virus, bakterier og parasitter. Disse kan gi sjukdom i ulike alder, og være mer og mindre sjukdomsframkallende. Hvis vaksinering er aktuelt, bør en først bekrefte at sjukdomsproblemene skyldes de aktuelle smittestoffene.

Kombinasjonsvalsine

En del bruker en kombinasjonsvaksine mot rotavirus, koronavirus og spesielle varianter av E. coli-bakterier. Denne gis til drektige kyr, slik at kalvene får i seg antistoffer via råmjølka. Effekten er dermed helt avhengig av at kalven får i seg råmjølk. God råmjølkstildeling er i seg sjøl viktig for kalvens motstandskraft mot sjukdommer. Kryptosporidier er et stort problem i mange besetninger, og det er derfor knyttet håp til en relativt ny vaksine mot kryptosporidier. Denne er også beregnet til vaksinering av drektige dyr, og effekt vil også her avhenge av råmjølksopptak.

Ulike typer vaksiner mot luftvegsinfeksjoner

For luftvegsinfeksjon fins det vaksiner både mot flere av de aktuelle virusene og mot bakterier. Dette fins både som nesespray beregnet til helt unge dyr, og preparater som gir i sprøyter til noen uker gamle kalver. Vaksinene inneholder litt ulike smittestoffer. For alle vaksinasjonsregimene gjelder det generelle – systematisk vaksinering av mange nok dyr over tid gir størst sannsynlighet for effekt av vaksinen.

Vaksinering er et besetningstiltak, og et langsiktig tiltak.

Særlig for vaksiner med moderat effekt, slik som alle vaksiner mot hoste og diaré, må man se vaksine som et besetningsverktøy. Hvis mange nok dyr i ei dyregruppe får vaksine, kan det samla smittepresset komme under terskelverdi, og en eventuell vaksineeffekt bli synlig.

Alle dyr som skal vaksinere, må vaksineres til rett tid. Det betyr ofte at de må vaksineres tidlig nok til at de rekker å utvikle god immunitet før en påkjenning som flytting, omgruppering, transport og så videre. Det er svært viktig at dyra i utgangspunktet er friske, det må være rolige forhold og godt forberedt. All vaksinering må skje i tråd med produsentens anbefalinger.

Valg av vaksinasjonsstrategi

Valg av vaksinestrategi krever kunnskap og vurderinger av mange ulike lokale forhold. Produsent og veterinær bør sammen diskutere mulighetene for å lykkes med vaksinering i en besetning sammen med drifts- og miljøforbedringer. For å få nytte av vaksinebruken bør en ha en god plan som gjelder hele besetningen over tid. Kost-nytte vurdering av hvilke forebyggende tiltak som er mest fornuftig må gjøres lokalt på den enkelte gård. Systematisk vaksinering kan være et godt og viktig redskap for å bedre dyrevelferd og produksjonsresultat i en del besetninger. I andre besetninger vil det være bortkasta penger. Nye vaksiner utvikles fortløpende. Det knytter seg håp til disse. Noen ganger innfris de.

Takk til Marit Smistad i Tine for tall på antall behandlinger.